Mamma hadde jo ingen mobiltelefon som hun ustanselig måtte sjekke for sms'er, eller sende noen smilyfjes fra. Hun hadde heller ingen pc som hun bare måtte surfe, maile, facebooke, twittre eller blogge på hver dag. Det var også dyrt å ringe, så man satt ikke i telefonen å jabbet som man gjør nå... Folk kom innom hverandre i steden - UTEN å ringe til og med. Hvilket nesten er utenkelig å gjøre i dag,-men veldig koselig om noen gjør!
Jeg føler at jeg er en utdøende rase som skriver brev og sender med snailmail. Men jeg har en brevvenninne som jeg har skrevet brev med siden vi var 13 år - og det er så utrolig koselig! Vi skriver når vi har tid så det blir et brev annen hver måned ettersom hva vi har på gang. Siden vi begge skriver kjappere på pc, må jeg innrømme at brevene ikke er håndskrevne, men det er jo like koselig alikevel.

Vi blir vel to slike gamle damer som dere kan lese om i Norsk Ukeblad som har skrevet med hverandre i "100" år og NEKTER å gå over til mail! he he... Som tiden har forandret seg! Men jeg tviholder på brevene jeg, for det er fantastisk koselig med en ordentlig brevvenn som kjenner en som ingen andre gjør. Man er ikke så kritisk med hva man skriver som med det man sier. Det er jo blogging også et godt eksempel på..
Klem fra gammeldagse Tone som skal skrive brev nå..
1 kommentar:
Wow - imponert! Jeg hadde også masser av brevvenninner, men de vennskapene varte som regel bare et halvt års tid.
Legg inn en kommentar