Ny bokfavoritt

Forrige uke ble jeg ferdig med den fantastiske boken
Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill. Den er helt fabelaktig, storslagen og nydelig. Det er en bok man ikke kan lese uten å bli berørt - langt inn i hjerterøttene.Her er litt av storyen:
Noen kjenner mitt navn er en storslagen historisk roman som spenner over tre kontinenter og to århundrer. Men denne prisbelønte boken er fremfor alt en hjerteskjærende beretning om livet til Aminata Diallo, en elleve år gammel jente som blir bortført fra sin landsby i Vest-Afrika og tvunget om bord i et slaveskip med kurs for South Carolina. Etter å ha jobbet på en indigoplantasje i mange år blir hun videresolgt, men klarer å flykte fra sin eier i New York, der hun havner midt i den amerikanske uavhengighetskrigen mot britene. Mange dramatiske begivenheter senere befinner hun seg nok en gang om bord i en seilskute på Atlanterhavet. Men nå er hun fri og på vei bort fra et land hun helst vil glemme, med kurs for et hjemland som ikke lenger finnes. Lawrence Hill har med Noen kjenner mitt navn skapt et levende og troverdig bilde av slaveriets grenseløse ondskap og menneskets ukuelige livskraft. Boken er blitt hyllet av et samstemt internasjonalt kritikerkorps, og har innbrakt forfatteren The Commonwealth Writers' Prize, som deles ut til den beste boken skrevet på engelsk i et av Samveldets 53 land. (fra capris.no)

Så løp og kjøp - eller løp og lån!
Her var det lang venteliste på boken og det er ofte et godt tegn.

Klem fra en sliten og halsvondt Tonemor